Vanlige spørsmål
I denne delen finner du svar på mange vanlige spørsmål knyttet til det å gå til psykolog,
hva en psykolog er og hva en psykolog gjør.
Klikk på de forskjelle spørsmålene for nærmere informasjon.
Det finnes ikke noen "regler" eller "fasit" for når du bør gå til psykolog.
Min erfaring er at de fleste mennesker tenker seg godt om før de går til psykolog,
men at beslutningen om å gå til psykolog ofte ikke er lett.
Derfor håper jeg de følgende råd vil kunne gjøre beslutningen enklere å ta for deg:
- Oppsøker du psykolog, har du en god grunn til å gjøre det.
Med det mener jeg at hvis du først har vurdert å oppsøke psykologhjelp og faktisk bestemmer deg for å gå til psykolog,
skal du føle deg trygg på at det er noe ved din situasjon som det er verdt å ta tak i og jobbe med.
- Mange problemer, vanskelige tanker og følelser vil oppleves lettere over tid og noen av disse vil kunne forsvinne helt.
Andre vanskeligheter vil ikke forsvinne så lett. Hvis du går til psykolog vil du i beste fall raskere kunne få
hjelp til å jobbe med disse vanskelighetene og dermed kunne spare deg selv for mye lidelse over en lengre
tidsperiode enn det du kanskje hadde behøvd. I verste fall vil du ikke oppleve noe bedring.
Men du har tatt ansvar for deg selv, og det vil kanskje være første steg i en større endringsprosess for deg selv.
Kanskje har du også fått råd eller tilbakemeldinger som du kan dra nytte av på lengre sikt,
eller kanskje vil det være lettere å "leve med eller bære på" dine vanskeligheter
- Du vil aldri bli avvist fordi dine vanskeligheter, problemer eller lidelser er for bagatellmessige,
flaue eller uinteressante.
- Det er heller ikke flaut å gråte hos psykologen.
Det å arbeide med vanskelige følelser og tanker og at det at en annen lytter til deg,
vil naturlig nok ofte kunne utløse sterke reaksjoner.
- Hvis du etter en time finner ut at du kanskje ikke trenger psykolog likevel, er det selvfølgelig helt i orden.
Noen ganger kan at det at andre lytter til deg, være til hjelp for deg selv til å definere hvorvidt eller hva
slags type hjelp du trenger. Det er heller ikke slik at når du har gått til psykolog, er det "ingen vei tilbake".
Du kan alltid stoppe å gå til psykologen, eller bytte psykolog hvis du tenker at en annen person vil kunne hjelpe
deg bedre (f.eks. hvis du opplever at du ikke har den "personkjemien" eller det tillitsforholdet du ønsker,
eller rett og slett at du ikke liker psykologen du går til)
- Det å gå til psykolog vil si å ta ansvar for seg selv, ikke å fraskrive seg ansvar.
Ofte krever det stort mot og vilje. Det er ikke slik at det å gå til psykolog er en passiv handling
og at du blir "helbredet" ved å sitte i en stol eller ligge på en benk.
Snarere krever det at du aktivt jobber med dine egne følelser, tanker og måter å handle på.
- Du vil ikke bli "gal" av å gå til psykolog.
Og du må ikke være redd for å bli sendt "til lukket avdeling og aldri slippe ut igjen",
for å sette det enkelte av og til kan frykte litt på spissen.
Selvsagt vil du bli henvist og anbefalt til andre instanser og ressurser hvis dette vurderes som
viktig for å hjelpe deg, men du vil ikke tvinges til noe. I tillegg kan det ofte være vanskeligere å
hanskes med egne tanker alene, enn hvis en annen lytter til deg og hjelper deg med å sortere det som
er vanskelig eller sårt. Det å jobbe med og utforske egne tanker og følelser
(også de som er svært lite hyggelige, såre eller vanskelige) medfører ikke at du blir "gal",
men øker snarere sjansen for at de sorteres og bearbeides på en hensiktsmessig måte.
- Du må heller ikke fortelle om ting du ikke har lyst til å fortelle om hos psykologen,
og ønsker du primært å jobbe med ett konkret problem er det selvsagt fullt mulig.
Likevel vil det å utfordre seg selv på vanskelige områder ofte kunne være gunstig,
og mange problemer og vanskeligheter henger ofte sammen i ganske innviklede "nøster".
- Føler du deg f.eks. bare trist og lei eller opplever en sterk uro,
men egentlig ikke helt vet hva som er "feil" og dermed ikke synes du har noe "konkret" å komme med,
kan det gå til psykolog i mange tilfeller hjelpe deg til å definere, klargjøre og bearbeide
disse følelsene og opplevelsene.
Det er også slik at psykologisk forskning og praksis viser at hvordan man vurderer det å være
"normal" eller "normalt fungerende" varierer fra person til person og mellom ulike kulturer og
sosiale grupper. Det noen ser på som sitt endemål i terapi, vil for andre være utgangspunktet for starte i terapi.
Det er med andre ord stor variasjon i hvordan den enkelte (og de større grupper) vurderer det å
være "normal" og "normalt fungerende".
|
