Vanlige spørsmål
I denne delen finner du svar på mange vanlige spørsmål knyttet til det å gå til psykolog,
hva en psykolog er og hva en psykolog gjør.
Klikk på de forskjelle spørsmålene for nærmere informasjon.
Psykologer er pliktig til å føre journal i henhold til Helsepersonell-loven.
Dette innebærer i praksis at det vil bli ført en oversikt over de områder som man går igjennom i samtalene,
og hvilke tiltak/tilnærminger som blir brukt i behandlingen.
Psykologer i offentlig sektor og psykologer med driftsavtale hos helseforetak er også pliktig til å
sette en diagnose i journalen. Formålet med dette er blant annet at andre instanser i helsevesenet som evt.
vil være involvert i behandlingen (som leger hvis medisinisk behandling er nødvendig) skal kunne tilby
best mulig oppfølging og at de ressurser settes inn på en raskest og best mulig hensiktsmessig måte.
Dette betyr imidlertid ikke at klientene får "tildelt" eller vite hvilken diagnose de har på samme måte som
du hos legen for eksempel får vite at du har "bronkitt". Grunnen til at det ofte ikke uoppfordret opplyses om diagnose,
er hovedsakelig fordi det i mange tilfeller ikke hjelper klienten.
Når du får en diagnose hos legen, kan dette ofte føre til lettelse over at noen vet hva som er galt med deg,
og hvilke medisiner du bør få. Når det gjelder det å få en psykisk diagnose,
vil mange ofte føle det som et "stempel" eller som noe negativt,
og skamme seg og oppleve at diagnosen er noe en bærer med seg resten av livet.
Det hadde vært bedre å tenke at akkurat som du har "bronkitt" på et tidspunkt i livet,
og dette vil gå over på et senere punkt i livet, vil også en psykiske diagnose kunne gå over på et senere tidspunkt i livet.
Dette er imidlertid ikke alltid så lett, og mye av grunnen til at dette kan være vanskelig,
er at det ofte ikke finnes noen "rask" løsning på en psykisk lidelse eller på et problem man sliter med.
I tillegg er det også fortsatt slik at mange opplever at det er mindre flaut å gå til legen enn å gå til psykologen.
Noen mennesker kan likevel oppleve det som en lettelse og trygghet også å få en psykisk diagnose,
og dermed ønske å få opplyst diagnosen sin.
Privatpraktiserende er ikke pliktige til å sette en diagnose i journalen,
og det vil variere hvorvidt de gjør dette.
Selv ønsker jeg ikke å sette en diagnose, med mindre det oppleves som nødvendig i spesielle tilfeller.
Bakgrunnen for dette, er min erkjennelse av at alle mennesker på et eller annet tidspunkt i livet vil ha
et eller annet psykisk problem (som sannsynligvis vil kvalifisert til en psykisk diagnose).
Hvorvidt man oppsøker psykolog for dette problemet vil i høy grad variere etter omstendighetene.
På bakgrunn av de nevnte potensielle negative opplevelsene en diagnose vil kunne ha for den enkelte,
ønsker jeg derfor ikke (med mindre det er strengt nødvendig) å sette en diagnose og slik kunstig skille
mellom "friske" og "syke" mennesker. Når det er sagt finnes det også psykiske lidelser som er av en så
alvorlig karakter at de vil kunne betegnes som en "sykdom" på lik linje med andre somatiske (kroppslige)
sykdommer og hvor medisinisk behandling er nødvendig.
|
